I september 1994 var Rune, Bent, Erlend, Runar og Raymond, sammen med en mange andre medlemmer av DECUS, i Cannes på det årlige europeiske symposiet.

Vi var alle store fans av Kari og Barbara i IRMA 1000, og vi bestemte oss derfor for å sende kort til dem og beklage at vi var nødt til å være foruten vårt faste radioprogram i en hel uke.

Hjemme i Bergen satt Gunnar som dessverre ikke hadde anledning til å være med, og det så vi selvfølgelig all grunn til å minne ham på så ofte det lot seg gjøre ...

Det solfylte kortet med den lett antrukne, men likevel smilende unge damen (som for øvrig aldri kom for å re min seng, ei heller brakte hun frokost opp til rommet mitt -- jeg har, når sant skal sies, etter hvert faktisk fått en mistanke om at hun ikke jobbet der!!) fantes på mitt hotellrom, og jeg raidet trallene til romservicedamene (jeg burde kanskje vært kjønnsnøytral her, men alle mine erfaringer fra diverse hotellopphold tilsier at jeg er på trygg grunn når jeg fjerner menn fra denne yrkesgruppen!!) i alle etasjene i hotellet, slik at vi til slutt hadde en anseelig mengde kort. Jeg har fremdeles et stort antall kort liggende - - og appelsinene er fremdeles like friske :-)